Jeg tror renten kommer til å være ganske lav ganske lenge, men det er usedvanlige mange usikkerhetsfaktorer som spiller inn:

Renten - Gass og brems i økonomien
Som vi har vært inne på før i denne spalten, kan renten fungere både som gass og brems i økonomien. Når det er dårlige utsikter settes renten lavt for å øke kjøpekraften, og når det er (for) gode utsikter, så settes renten høyt for å dra inn kjøpekraft. Men den kan kanskje heller beskrives som en pedal med en hengsel på midten, og når man trykker på øvre del gis det gass (for å takle motbakker) mens man trykker på nedre del for å bremse i utforbakker/ når farten blir for høy. Det er sentralbankene som bestemmer over denne pedalen, og for tiden holdes renten lav i de vestlige land.  

Det som imidlertid gjør økonomien nesten ustyrlig, er at det finnes minst 3 slike pedaler til, med minst like mange som påvirker de. Og det er alle disse ulike kreftene som gjør at det å spå korrekt om utviklingen i økonomien og renten er veldig vanskelig – ja så godt som umulig.  

Statsbudsjett/finanspolitikk-pedalen
Pedal nr 2 er styrt av regjeringen v/ Finansdepartementet via statsbudsjettet. Her bestemmer man om det skal gis mer eller mindre til ulike sektorer, om skattene skal opp eller ned osv. I tillegg er det slik at om sentralbanken synes de som regjerer gir for mye gass (øker budsjettene mye), så kan sentralbanken sette opp renten for å kjøle ned økonomien – eller motsatt. Statsbudsjettene må reduseres mer enn ønskelig i mange land nå, og for å prøve å holde økonomien i gang setter sentralbankene renten lav. I svært mange vestlige land er statsbudsjettene trange nå, mens det norske relativt sett er meget romslig.  

Etterspørsels-pedalen
Pedal 3 er styrt av deg og meg og de enkelte bedrifter, og er delvis basert på følelser og delvis på fornuft. Hvor mye vi bruker av pengene våre i det daglige kan variere ganske mye, og etterspørselen etter kapitalvarer som biler, hus, båter, maskiner osv svinger mye. Det igjen er delvis avhengig av om vi er ”optimistiske” eller ”pessimistiske” og delvis av reelle forhold som utvikling i inntekt. I de fleste vestlige land er etterspørselen lav, mens den holder seg sterk innad i Norge.  

Finansmarkeds-pedalen
Pedal 4 er ”Finansmarkedet” som i seg selv er styrt av et mangehodet troll som gjør sine egne valg, og som dels kan påvirkes politisk. For tiden er finansmarkedet usikker på om en del søreuropeiske land kan betale tilbake penger de har lånt. Det er snakk om store summer, som i betydelig grad er lånt ut av store banker i andre land. Og hvis ikke landene betaler gjelden sin, så får banker i andre land problemer, og så må staten i de landene hoste opp mer penger og så blir det hele enda mer uklart. Hvor skal de landene hente penger fra ? Og det er vel dette som er mest plagsomt for tiden – den store usikkerheten rundt alt for mange faktorer. For tiden er det høye renter mellom bankene og lite tilgang på penger i finansmarkedene generelt, og det påvirker prisen på penger inn til Norge.  

Og hva fører dette til ?
For tiden er det meget stor usikkerhet i Finansmarkedet, og internasjonalt er det stor skepsis til å låne ut penger til mange land, banker og bedrifter. Vil de som har lånt ut få igjen pengene sine ? Det som er sikkert, er at mange land må stramme ned på statsfinansene, at personer og bedrifter som følge av det føler stor usikkerhet og at nasjonalbankene setter renten veldig lavt for å frigjøre kjøpekraft. Og det igjen påvirker Norges Bank, som må holde renten kunstig lav for at vi ikke skal få så store forskjeller i renten til utlandet. Samtidig har prisen på penger inn til Norge steget mye, slik at en liten renteoppgang er mest sannsynlig. Så det lange og snirklete svaret er at renten skal være kunstig lav ganske lenge, eller i hvert fall inntil den store usikkerheten rundt Hellas er utløst. Der tror jeg personlig en form for styrt konkurs/gjeldssanering er det grekerne og vi trenger, men det kan vi se på senere.

Mvh.
Bjørn R.